Skadedyr

Det er mange forskjellige skadedyr som kan være til stor irritasjon og plage i en samling med planter. Her skal jeg ta for meg de vanligste hos oss. Bekjempelse av skadedyr er som regel en evigvarende krig. Det er ikke lett å bli 100% kvitt alle typer skadedyr. 

I bekjempelsen av skadedyr er helt klart systemiske midler det beste, men det er mange år siden det var enkelt å få tak i slikt i handelen. Det er heller ikke det tryggeste, hverken for en selv eller omgivelsene. Det meste som en vanlig privatperson kan få tak i er i dag kontaktvirkende midler. Disse fungerer også godt, men krever som regel langt hyppigere behandling enn systemiske midler. Kontaktvirkende midler er da midler som virker fysisk direkte på kroppen til skadedyret, mens systemiske midler tas opp av planten og videreføres innvortes til skadedyret når det suger eller spiser av planten.

Blant de kontaktvirkende midler er insektsåper i sprayform eller aerosol-sprayflasker med utblandet kontaktgift det vanligste. Aerosol-sprayflasker er stort sett basert på permetrin som det aktive giftstoffet, som er en syntetisk variant av stoffet pyretrin som forekommer naturlig i medlemmer av krysantemumfamilien. Fordelen med aerosol-sprayflasker er at den veldig fine sprayen kan dekke store områder, og treffe områder som vanlig spray kanskje ikke klarer. I tillegg er det kjapt og enkelt å bruke.

Insektsåper er gjerne en blanding av et overflatespenningshemmende middel som oppvasksåpe, sammen med diverse planteekstrakter (f.eks. fra brennesle) eller essensielle oljer (som f.eks. neem-olje). Det er en rekke forskjellige stoffer fra planter som brukes eller kan brukes. En kan lage slik såpe selv eller kjøpe ferdigblandet på flaske eller sprayflaske fra hagesenter. I slike såpesprayer fungerer da den overflatespenningshemmende såpen slik at vannet som inneholder giftstoffene faktisk kan komme i kontakt med insektet, midden e.l. og dermed blir dyret enten kvalt av vannet eller drept av giften. 

Uavhengig av type fungerer insektspray egentlig veldig fint, men utfordringen er at det ofte er vanskelig å treffe alle skadedyrene, i tillegg til at det ikke er effektivt på skadedyr i jorden. Spesielt på kaktus med mange og tette torner kan det være nesten umulig å treffe skadedyrene. Da kan kanskje heller et bad i slik insektsåpe fungere best. En fordel med kontaktvirkende midler er at de ikke fører til resistens i skadedyrene på samme måte som systemiske insektmidler kan gjøre.

Under følger en oversikt over de vanligste skadedyrene på kaktus og sukkulenter i Norge. 

Rotlus

Rotlus minner litt om munkelus, men er bløte, mye mindre, og hvite. De etterlater et slags hvitt spinn i jorden som er veldig lett å se. Rotlus spiser på røttene til planten, som både gjør at planten både får mindre næring og vann, og at røttene er i fare for infeksjon og råte. Rotlus sprer seg fort fra potte til potte og det er viktig å starte behandling umiddelbart. Dette er et av de vanskeligste skadedyrene å bli kvitt siden de ofte er vanskelige å oppdage før de allerede har begynt å spre seg.

Mot rotlus nytter det ikke å spraye. Her vil nok den beste løsningen være å fjerne så mye jord som mulig fra røttene, spyle dem, og deretter spraye med insektsåpe. En bør nok også spraye noen ganger til i løpet av noen dager før en potter planten på nytt. Da vil en forhåpentligvis ha tatt knekken på alle levende dyr og egg. Men en må holde øye med planten og helst plassere den separert fra resten av samlingen til en er sikker på at rotlusene er borte.

Ullus

Ullus ligner veldig mye på rotlus, men er gjerne litt gråere i fargen og produserer  ikke like mye hvitt spinn eller stoff med mindre det er et veldig kraftig angrep. Ullus lever på selve plantekroppen og suger saft fra planten. De er derfor mye enklere å oppdage enn rotlus. På kaktus med tette torner eller mye hår kan de være vanskelige å bli kvitt, men regelmessig spraying over en lengre periode med insektsåpe tar knekken på dem. En må spraye gjentatte ganger ettersom egg vil klekkes puljevis og dyrene vil da fort spre seg igjen.

Skjoldlus

Skjoldlus opptrer nærmest som små brunaktige skorper på planten og kan utføre stor skade. De er vanskeligere å få has på enn mange andre skadedyr. Men en såpespray tilført noe rødsprit kan være effektivt. I likhet med de andre skadedyrene må gjentatte behandlinger til.

Spinnmidd

Ekte spinnmidd forekommer ikke så ofte på kaktus, men trives best på bladsukkulenter eller sukkulenter med form som Aloe, Gasteria o.l. De er som regel litt lysegule i fargen. En ser gjerne ikke problemet før det har kommet en del spinn. Spinnmidden er sårbar mot insektspray, men i likhet med andre skadedyr må en gjerne spraye mange ganger over en lengre periode for å ta alle dyrene og alle eggene som klekkes.

Falsk spinnmid

Den falske spinnmidden er ganske rødlig i fargen og svært liten. Det kan være vanskelig å se dem med det blotte øye, spesielt hvis en ikke er helt ung lenger! De lager ikke spinn. Ofte ser en et angrep først gjennom at en plante plutselig blir misfarget, først gjerne litt flekkete gulgrønn på partier, og deretter gråbrun i partiene som er hardest angrepet. Delene av planten som er angrepet blir ikke fine igjen før ny vekst til slutt vokser over de skadede partiene, men dette kan ta flere år i mange tilfeller.

Som oftest angriper spinnmidden den nyeste veksten først og det er ofte i toppen av planten at en ser angrepet. Falsk spinnmidd kan være veldig vanskelig å bli kvitt. De er også sårbare for insektspray, men en må spraye mange ganger over lang tid for å ta knekken på dem. De kan spre seg fort og eggene kan ha fra 7-21 dagers inkubasjonstid avhengig av temperatur. Den falske spinnmidden ødelegger ofte vekstpunktet på kaktus, og det kan da ta alt fra måneder til år før kaktusen setter sideskudd og begynner å vokse igjen.

Trips

Trips (også kjent som frynsevinge) er et skadedyr jeg heldigvis har hatt lite erfaring med. Men de kan være svært skadelige i store mengder. Gjentatte behandlinger med insektspray må til her også.

Hærmygg

Hærmygg (også kalt Sciaraflue) er små svarte mygg som ofte blir kalt for fluer. De kalles også sørgemygg. Voksne individer er ikke farlige for plantene, men larvene som de legger i jorda spiser på røttene. De kan være svært vanskelige å bli helt kvitt. Det finnes nematoder en kan få kjøpt som en kan spre i jorda og som spiser larvene, eller så må en bruke gule limfeller eller gule bokser med litt vann og såpe (såpe for å fjerne overflatespenning på vannet slik at myggen synker og drukner). Hærmygg er tiltrukket av gulfarge, og derfor anbefales da gule limfeller eller gule vannfeller. Dette henges opp eller plasseres i og rundt potter eller brett med planter.

Hærmygg kan en fort få i hus igjen fra å kjøpe planter fra hagesentre, matbutikker m.m. Som oftest er ikke hærmygg et stort problem for store, voksne planter, men for små planter og frøplanter kan noen få mygg ta knekken på en hel potte med planter. Nærmest over natten kan en liten frøplante gå fra å være fin og grønn til et gjennomsiktig skall hvor larven har slurpet i seg hele planten.

Snegler

Innendørs er ikke dette en problemstilling, men utendørs eller i drivhus på bakken vil snegler kunne være et problem. De kan gjøre relativt stor skade på en plante før en oppdager dem. Snegler kan fjernes manuelt og det er mulig å kjøpe sneglegift på hagesentre m.m. Det finnes også "snegletape" med kobberfilm som skal virke avskrekkende på snegler. En kan forsøke å feste dette ved innganger eller rundt en pottekant hvis en ikke vil bruke gift.

Andre dyr

Mus kan finne på å spise på kaktus og sukkulenter, og må da behandles slik en ellers ville fanget eller skremt dem vekk. Skjærer er veldig nysgjerrige og kan fatte interesse for de rareste ting. Jeg hadde en gang en skål med Lithops stående ute, men det måtte jeg slutte med etter et par dager da jeg oppdaget at skjærer hadde vært på ferde og hakket i stykker halvparten av plantene. Men for øvrig har jeg ikke hatt noen problemer med fugler.