Blomstring og frukt

Det er alltid spennende når en plante skal blomstre, og det gjelder ikke minst for kaktus og sukkulenter som ofte har fantastiske blomster. Noen sukkulenter blomstrer samme året de spirer, mens andre tar kanskje flere tiår før de blomstrer. De fleste kaktus og sukkulenter blomstrer allikevel fra to til fem års alder.

Det er ofte slik at jo større kaktusen eller sukkulenten kan bli i voksen alder, jo flere år går det før den er blomstringsdyktig. 

Blomstene hos kaktus og sukkulenter kan være alt fra unnselige små blomster uten farge hos Euphorbia, til 30 cm store hvite blomster hos Selenicereus. Noen har brune blomster som lukter råttent kjøtt for å tiltrekke seg fluer som pollinerer dem, mens andre dufter av vanilje eller rose og blomstrer bare en natt i håp om at en møll eller flaggermus skal pollinere dem. Noen arter blomstrer nesten kontinuerlig gjennom vekstsesongen, mens andre bare blomstrer én gang i året. Hos Agave er blomstring en stor begivenhet som bare skjer én gang i plantens liv. Etter blomstringen dør den, men den har ofte sideskudd som tar over.

Noen kaktus og sukkulenter trenger gjerne en hvileperiode for å blomstre. Dette er gjerne vanlig hos arter som vokser der det er sesongvariasjoner - så nær ekvator er det gjerne mindre behov for en hvileperiode. Under kunstig lys kan en del arter holdes i kontinuerlig vekst og fortsatt blomstre, men normalt sett kreves som regel en hvileperiode med redusert eller oppstoppet vekst for å lokke frem god blomstring. Hvileperioden kan gjerne vare i minst et par måneder, men i Norge blir gjerne hvileperioden 4-5 måneder dersom en ikke bruker kunstig lys.

De fleste kaktus og sukkulenter følger norsk vekstsesong og blomstrer fra vår til tidlig høst. Men noen arter (f.eks. en del medlemmer av familien Aizoaceae fra Sør-Afrika) er ikke like villig til å følge den nordlige halvkules sesonger, og vil helst vokse og blomstre fra september til mars.

De fleste kaktus og sukkulenter trenger to (genetisk forskjellige) eksemplarer for å kunne bestøve hverandre. Noen få er selvbestøvende, men dette er kun unntaksvis. De fleste kaktus og sukkulenter er både hannkjønn og hunnkjønn samtidig (de er hermafroditter), slik at de kan pollinere hverandre, men noen (som f.eks. i slekten Euphorbia) er enten hannkjønn eller hunkjønn (særbu).

Dersom pollen fra de hannlige reproduktive organene (pollenbærere) blir plassert med hell på de hunnlige reproduktive organene (nærmere bestemt på arret på griffelen, som igjen er en del av det større fruktemnet som tilsammen utgjør de hunnlige reproduktive organene), kan det medføre befruktning med et bær eller en frukt full av frø som resultat. 

Dette er ofte ikke mer komplisert enn at en overfører litt pollen til griffelen med en liten malerpensel, Q-tips e.l. Hos noen arter, f.eks. en del arter i familien Asclepiadeceae, hvor fluer er pollinatorer kan manuell befruktning ofte være mye vanskeligere. Ved suksessrik pollinering kan en forvente at frøene er klare innen 2-6 måneder. En vil ofte se ganske enkelt når frøene er klare ved at bæret eller frukten endrer farge, vokser seg stor, sprekker osv. Noen arter har frukter med bare 2-3 frø, mens andre lager frukter med tusenvis av frø.